Motorsykkeldagbøkene

Kjahoo (c)-Jeg tror du ikke tør å gjøre sånn her

Kjahoo (c)-Å se Isbåten kommer (pling pling)

Kjahoo (c)-Pruskelækker!!!

Filmen er basert på bøkene Motorcycle diaries; a journey around South America skrevet av selveste Che Guevara og ”Traveling with Che Guevara” av Alberto Granado I filmen Motorsykkeldagbøkene treffer vi Ernesto Guevara de la Serna (”Che”) en medisinstudent fra Argentina, samt hans kvinnegale kompis Alberto Granado. Sammen har de an felles drøm; å reise igjennom Sør-Amerika, å se det virkelig Sør Amerika. De starter reisen som to livsromantikere og på turen stopper de innom Ernestos kjæreste som hele tiden venter på at han skal bli ferdig med medisinstudiet, slik at de kan starte deres liv. Etter mye vindrikkig, beinkalde chilenske fjelloverganger, uendelig problemer med motorsykkelen kommer de til den chilenske havnebyen Valparaiso. Her for rnesto et brav fra sin kjæreste som tyder på alt annen en godt: og her slutter Ernestor og Alberto sin reise, men uten og vite det tar fatt på en ny reise. Denne reisen går dypere og dypere inn i de glissgrente strøk av kontinentet. Fattigdom, undertrykkelse, raseforfølging og de fattige indianernes kamp for å overleve i en verden styrt av mektige jordeiere og kompaniherrer er det som møter de to motorsykkelistene.
Filen er en god film. ingen propagandabilder med tårevått musikk til, eller blodige revolusjonskamper er med. Ikke så rart når vi måter Che Guevara i sin tidlige fase avsitt ”politiske” og opprørske liv. Og det er ikke nødvendig heller. En slående vakker natur, sprette landsbyer der innbyggertettheten er større en Oslo S i rushtiden er nok til å forstå hvordan Ernesto må ha fått inspirasjonen til å forandre den Sør Amerikanske verdenen. For vi møter en blodig urettferdig verden., og kun få gode mennesker som Ernesto, Alberto samt noe flere som hjelper dem i løpet av reisen, er villige av renn godhet og har makt til og forandre den.
Skuespilleren som spiller Ernesto gjør en overbevisende rolle, dessverre kan jeg ikke nok om den historiske Che Guevara til å bedømme om han skildring er korrekt. Che blir fremstilt som en ”altfor ærlig” gutt, nesten usikker på alt bortsett fra at han mennesket kan vis det vil og det ikke er noe forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salomo. Likevel er Che en varm og karismatisk gutt som er helt umulig og ikke å elske. At han identifiserer seg med de aller fattigste i Sør-Amerika er lett og se. Han forstår ikke hvorfor f.eks at de må ha på seg hansker når de skal inspisere et sykehus etablert for de fattige langs amasonas, eller at kun de som har vært med i messen tidligere på dagen har rett til mat fra kantinen. Og fra første stund pasientene legger merke til Ernesto og Alberto får de tilbake troen på at samfunnet kan forandres.
Motorsykkeldagbøkene er en av de bedre filmene om denne type revolusjonering, hvor den svake mann eller kvinne står opp i mot et samfunn basert på bestikkelser, undertrykkelse, utnytting osv. filmer gjør det hele litt mer ”ekte” en alle de andre filmene i denne kategorien.