Dunwich Horror

Nå er de t ikke ofte at jeg setter meg ned å ser en nostalgia film. om jeg gjør det må det bli filmer som Giganten, the Great Escape, Charge of the Lightbrigade, Cassablaca og andre tungvektere. jeg var så heldig å finne Dunwich Horror på Amazon og lurte på om den var like bra.

Kjahoo (c)-Utdrag fra Herslets nye boligkomplekser på Løten

Kjahoo (c)-Mann med hatt

Dunwich Horrors er basert på H.P(Howard Phillip) Lovecraft sine fortellinger og bøker om Cthulu mytene og Necronomicon, en verden for folk med sterk mental vilje og mage for blod og gørr. H.P Lovecraft er kanskje den ubestridte mesteren innen grøsser sjangeren.
I den lille Byen Dunwich, et sted i New England, (alle gode grøssere foregår jo i New Engeland), er ”satans sønn” i form av skikkelsen Wilbur Whateley kommet i kontakt med boken Necrnomicon, skrevet av den gale araberen Abdul Al-Hazred, en bok inneholdende ritualer som kan påkalle ”the Old Ones” rasen som regjerte jorden før menneskene, men som nå slumrer klarer for å ta over igjen.
Wilbur manipulerer den unge og vakre bibliotekaren Nancy om å overnatte i huset hans i Dunwich, etter å ha skaffet seg en utgave av den forbudt boken. Nå står alt til rette for å påkalle de gamle gudene til å overta verdenen. Dette er oppskriften for og få til: En kultist, en blond babe nesten naken (må være med), en bestefar som vakler i troen om de gamle gudene og kristendommen, en mor på galehus og et alter. Problemet er at bibliotekets innehaver Dr Armitage begynner å putte kjepper i hjulene for Wilbur, nøster dermed opp i han historie, noe som gjør at han aldri kan bli seg elv igjen.
personlig synes jeg filmen er utrolig underholdende, jeg har lest omtrent det som er og oppdrive av Lovecraft, men har til gode å se filmer om serien. Forresten så jeg Dagon, men ble ikke særlig imponert. Dette er av litt mer kvassere kaliber. Filmen er spilt inn i 1970, med 1970 effekter og tidsepoke. Jeg synes det er et kjempeminus. Historien ble skrevet av Lovecraft i 1928 og burde hatt den stemning fra den epoken i filmen også, det ville gjort den mørkere og Nancy ville nok følt seg mer forlatt og isolert i huset til Wilbur. Regissøren lar også være å fortelle vesentlig informasjon til seerene. F. eks. vesenet oppe på loftet til Wilbur, er ikke det vesenet han prøver å tilkalle tilbake på jorda, men hans tvillingbror. Det får uvitende seere til å sette spørsmålstegn ved alle ritualene han må gjøre for å påkalle guden. Han kunne jo bare åpnet døren å sluppet han løs.
men jeg tar meg idet vær gang jeg ser en film basert på en bok, at det blir aldri så bra som boken. men bruk av landskapet, som er vesentlig i H.P Lovecraft bøker er veldig bra. Du føler at du er på et sted der ikke alt er som normalt, og at de ligger langt i fra sivilisasjonen selv om det er midt sentrum av byen. Det skal filmen ha pluss for. De minusene jeg har er som nevnt ovenfor, samt den utrolig merklig irriterende musikken som går i bakgrunn. Det er bare teit. Og et kjempepluss er den fantastiske bokstøtten som Wilbur bruker når han skal påkalle en av gudene. Det får en virkelig til å e ”bakom bøkene”