The mist

Oi sann, dette var litt av en film. På dette nettstedet ligger det annen anmeldelse av denne filmen ( Anmeldelse 1 )den er noe kort og jeg var vel villig til å gi den en sjanse.

Kjahoo (c)-kjenner dere brannmann Sam?

Filmen begynner med en storm som herjer et sted i den staten Maine. Og vi er selvfølgelig i New England området, hvor alle gode grøssere kommer fra. David, en som maler motiver for filmcover søker dekning nede i kjelleren og finner ut dagen etterpå at hele gårdsplassen er ramponert. Hen tar med seg sønnen sin til et supermarked (grøssere har nesten alltid handling der) for å handle inn varer og materiale til å bygge opp et båthus, men han er heldigvis glad at han er i live.

Wooshh, så senker tåken seg over byen og ting blir skikkelig ille David skal bare ut for å hente noen tepper, og ser at generatoren er ødelagt. Han får med seg noen lokale ”helter” for å reparere den, men de må ut for å fikse et utløp for ventilasjonen (?), og oppdager at tåken har dratt med seg noen skapninger som du ikke finner i noen nasjons fauna.
de blir angrepet av alle slags skapninger, fluer på størrelse med katter, fugler på størrelse med liten campingvogn og edderkopper like store som snookerbord (og de er svære).
Fra nå begynner filmen, spør du meg. David må fortelle resten av de havarte lørdagshopperne at der overnaturlige vesener som angriper dem. Noen tror ikke på han, noen sluker det rått og noen anser David som fienden. Så ber en ung dame om å få eskorte ut i tåken og følge henne hjem. For hun vil hjem å se om barna har det greit (”greit” er vel litt vagt ord når det er ”post arrmagedon utenfor kjøpesenteret). Ingen tørr selvfølgelig å stå opp og være helt. Så hun ender opp med å gå ut skjølv, og slik forsvinner hun ut av historien.
Historien er seig, skuespillet er gjennomsnittlig minus, musikken er ….lav(?), Dette blir ikke en grøsser slik en er vant med, med skvetteffekter og lyd som kjøres opp i en brå bevegelse.
Spørsmålet i denne filmen er hvem og hvor de ekte monstrene er. Så lenge ingen gjør noe dumt og alle samarbeider, så er de ekte Monsteren utenfor. De andre monstrene befinner seg inne i kjøpesenteret. For hva skjer når du uten åpent syn, vennlig kritikk, klamrer deg fast i det du tror er rett, uten innspill eller logisk tenkning, turer frem med ditt syn? Jo du setter folk opp i mot hverandre, manipulerer andre for å stå ved ditt syn, skremmer dem med dogmatisk tåkeprat, og overbeviser andre at dette er kun et forsknings prosjekt. Noen skriker at så lenge humanismen regjerer, kan vel ingen ting være galt, mans andre har en mer ”fuck all” holdning. Det er det vi med pedagogikk liker å kalle ’konflikt’
filmen egner seg dårlig som grøsser, og regissøren gjør lite for å få frem synspunktene sine. Jo da, alle tar parti med den logiske, fornuftige, rasjonelle, og non-religiøse vinklingen i filmen, fordi det er det vi er vant med. Jo da han prøver ”godeste regissøren” men han får det liksom ikke helt….til. De fleste religiøse vil også føle et det denne dommedagsdama rauter og dødsraller om, er så ydmykende og flaut at det svir. Og alle hater den dama. Til og med de mest überreligiøse har problemer med henne. Og de som har sett filmen kommer til å forstå at humanismen og ære ikke alltid triumferer.
konklusjon: film = gjørme, skuespill = gjørme, plot og historie = god, men regissøren burde få det bedre frem og..den er litt for lang.